Barnefoten

Føttene har en vesentlig betydning for utviklingen av barnets kropp og balanse. Foten består av 26 knokler. Bakerst sitter hælbenet, vristbenet og fotrotsknoklene, som bærer mesteparten av vekten. Foran sitter tåknoklene og mellomfotsknoklene, som bærer en tredjedel av kroppsvekten. Leddbånd og muskler danner to fotbuer tvers over og på innsiden av foten. Fotbuene er viktige for fotens bæreevne og fjæring. Når tærne sitter som en liten vifte med mellomrom mellom, og stortåen peker rett frem, fungerer musklene som de skal.

Hvis de små musklene og leddbåndene i foten blir svekket, kan knoklene komme til å gli fra hverandre. Det kan være smertefullt og medføre at foten blir belastet feil. Plutselig er det startet en ond sirkel som kan belaste resten av kroppen.

De 26 knoklene i foten består nesten utelukkende av brusk, så barnet får ikke vondt selv om skoen trykker. I stedet former knoklene seg etter skoen, så det er viktig å kontrollere skostørrelsen ofte.

Selv om alle føtter er bygd opp på samme måte, er det store forskjeller på formen. Noen har smale føtter, andre har brede. Noen har høy vrist, andre har lav. Dette stiller krav til sko og støvler.

For små barn fungerer føttene på mange måter som en ekstra hånd. De bruker føttene til å gripe og sanse verden med. Samtidig er de veldig følsomme for berøring og krøller seg sammen når sko og sokker skal på. Det er først når barna blir eldre, at de bevisst kan rette ut tærne.

Det kan være vanskelig å få sko på slike sammenkrøllede tær. Derfor kan det være en god idé å åpne skoen så mye som mulig og nærmest legge foten ned i skoen. Når barnet er oppe og står, retter tærne seg ut igjen.

Barneføtter er ikke skapt for sko. Derfor lærer ikke barnet å gå tidligere, selv om det får sko på føttene. Når barnet tar sine første skritt, bruker det hele foten til å holde balansen og tærne til å gripe med. Barnet lærer derfor lettest å gå uten sko.

Muskulaturen i føttene skal ha mulighet til å utvikle seg riktig, så la barnet få gå så mye som mulig i sokker og barbeint.

Sett barnets fot på et stykke papp eller papir, og trekk en strek rundt foten. Klipp ut malen, og ta den med når du skal kjøpe sko til barnet. Nye sko skal være om lag 1,5 cm lengre enn foten. Tegn en ny mal annenhver måned, slik at du er sikker på å få sko som passer. Det beste er likevel å ta med barnet i butikken når du skal kjøpe sko.

Husk at skoens utvendige mål ikke er de samme som de innvendige. Skoene kan ha sømmer og fôr som opptar plass, så det er ingen god idé bare å måle sålen mot barnets fot.

Det er ikke nødvendig med fotbuestøtte før barnet mister den lille fettputen som gjør fotsålen flat. En liten fotbuestøtte kan likevel bidra til å løfte foten litt, slik at tærne får hjelp til å strekke seg helt ut i skoen.

Barnet skal ikke ha høy fotbuestøtte før i to- til treårsalderen, når fotbuen er utviklet.

Fotbuestøtte eller ei – skoen skal være konstruert slik at fotens muskler kan fungere optimalt. Derfor er fotformede sko best. Skoen skal være rett på innersiden, slik at stortåen ikke blir klemt, og det skal være god støtte for hælen. Dessuten skal sålen være fleksibel, slik at musklene kan jobbe uten å bli belastet.

Så lenge temperaturen tillater det, har barneføttene det best uten sko på. Da kan tærne gripe og jobbe når barnet går og utvikler balansen sin. Foten tvinges til å bruke og utvikle musklene. Dette styrker foten over tid og kan motvirke at barnet utvikler plattfothet eller skjev akillessene.

Hælkappen er den delen av skoen som gir foten best støtte. Den sørger for å holde foten på plass i skoen og beskytter akillessenen. Samtidig skal skotuppen være bred nok til at tærne ikke klemmes.

Svært åpne sko, for eksempel flippflappsko og veldig åpne sandaler, er uegnet for barn under tre år. De minste barna klarer ikke å styre føttene i helt åpne sko, og føttene er derfor ubeskyttet.

Både du og barnet ditt kan styrke motorikken med en lek der dere skal plukke opp blyanter og andre småting med tærne. Dere kan også se hvem som først klarer å krølle sammen et papirark med tærne. Dette er en veldig god øvelse som forebygger fotlidelser, bedrer balansen og gir en god holdning.

Fotgymnastikk

• 1. Bøy/knytt tærne inn under foten. Hold i 5 til 10 sekunder, og slapp av. Gjenta flere ganger, mens du/dere bytter mellom høyre og venstre fot.
• 2. Sprik med tærne alt du/dere kan. Hold i 5 til 10 sekunder, og slapp av. Gjenta flere ganger, mens du/dere bytter mellom høyre og venstre fot.
• 3. Gå en tur. Gå vekselvis på tærne, på hælene og på inn- og yttersiden av føttene.
• 4. Slå foten lett i gulvet, vekselvis med hæl- og tåbevegelser. Beveg så anklene i sirkler med og mot klokken.
• 5. Masser føttene med en tennisball ved å la dem rulle over ballen.
• 6. Støtt hverandre mens dere balanserer på en større ball.
• 7. Plukk opp ting med tærne – barnas leker, kulepenner, baller osv. Avtal når det skal være forbudt å bruke hendene, for eksempel mens dere rydder.
• 8. Spill ball med føttene – kast/skyv ballen til medspilleren med føttene, og fang den igjen på samme måte.

Det er stor forskjell på føtter, og utviklingen er individuell fra barn til barn. Noen barn har brede føtter, andre har smale. Samtidig finnes det selvfølgelig også barn som har spesielle behov. De kan enten ha svært brede føtter eller svært høye vrister. Tærne kan ha ulik lengde eller være sammenvokst. Hvis butikkene ikke har sko og støvler som passer, kan du oppsøke en ortopediskomaker som lager fottøy til krevende føtter.