Om hypermobile barneføtter
Hypermobilitet er utbredt blant barn, men forsvinner i de fleste tilfeller av seg selv og forårsaker sjelden problemer. Det er imidlertid viktig at barn med hypermobile ledd i føttene bruker sko som sitter godt og støtter best mulig.
En usynlig tilstand
De fleste barn er «forbigående hypermobile». Det er en naturlig tilstand i en kropp som vokser og utvikler seg, og de fleste vokser det av seg uten noen gang å bli plaget av den. I noen tilfeller kan imidlertid hypermobilitet føre til motoriske utfordringer og/eller leddsmerter, og som forelder er det ikke så godt å vite at dette kan skyldes nettopp hypermobilitet. For eksempel når føttene blir rammet, sier fysioterapeut Sanne Kofod.
«Hypermobile ledd i føttene er på en måte en usynlig tilstand. Foreldre har ikke forutsetningene for å oppdage det, og barn kommer ikke selv og forteller at noe er galt. Som forelder eller barnehagelærer kan man merke at barnet begynner å gå sakte, havner bakpå på gåturer, ofte tråkker over eller klager over ømme føtter – uten å forstå årsaken.»
Hypermobilitet og arvelighet
Siden hypermobile føtter er vanskelig å oppdage, er det sjelden foreldre mistenker at det er dette som gir barnet plager, forklarer fysioterapeut Sanne Kofod.
«Hos voksne viser hypermobile føtter seg vanligvis som plattfothet, men alle barn er plattfot frem til de er 7 år – uten at de nødvendigvis har hypermobile føtter. Hypermobilitet er til gjengjeld arvelig. Så hvis du selv har hypermobile føtter, er det ikke usannsynlig at barnet ditt også har det.»
Det er faktisk hele 35 prosent sannsynlighet for at barnet ditt får hypermobile føtter hvis du selv har det. Det er likevel viktig at du ikke stiller diagnosen selv – dette må ifølge Sanne Kofod gjøres av en lege som har undersøkt barnet ditt. En lege vil kunne fortelle deg om utfordringene til barnet ditt faktisk skyldes hypermobile føtter, og om det er nødvendig med behandling.
Kort sagt
Hypermobile barneføtter krever ikke spesielle sko. Det er imidlertid viktig at skoene støtter og sitter godt på de små føttene.
Hva kan du gjøre?
Hvis du vet at barnet ditt har hypermobile føtter og plages av det, er det to ting du kan gjøre, ifølge fysioterapeut Sanne Kofod. For det første kan du oppsøke en fysioterapeut som kan foreslå øvelser som trener motorikken og muskulaturen rundt de løse leddene. For det andre er det viktig at barnet bruker sko som støtter og sitter godt på foten.
6 viktige egenskaper ved gode barnesko
Hypermobile føtter stiller i seg selv ingen spesielle krav til fottøyet, men når barnet har utfordringer med motorikken, er det ekstra viktig med gode sko som passer foten. Vær oppmerksom på:
Skoene skal ha en passform som passer til barnets fot. De skal verken klemme eller sitte for løst på foten. Du skal få plass til lillefingeren mellom pløse og fotrygg.
Skoene skal kjøpes med 1–1,5 cm voksetillegg. Med hypermobile føtter bør du være ekstra påpasselig med at voksetillegget ikke blir for stort, siden det er viktig at skoene passer godt og ikke er for store.
Sålen skal være fleksibel (fra tråflaten og ut til tærne), slik at barnets fot kan bevege seg fritt og naturlig.
Skoene skal ha justerbar lukking, så de kan tilpasses foten.
Skoene skal ha fast hælkappe, slik at barnets ankel får støtte.
I tillegg er det viktig at barnets føtter får puste i skoene. Uavhengig av om man har hypermobile ledd eller ikke, kan sko som er for lukkede, føre til kalde, fuktige føtter og i verste fall fotsopp.
Fakta om hypermobilitet
Hypermobilitet er en tilstand der leddene er overbevegelige som et resultat av svært tøyelige leddbånd og sener. Leddene stabiliseres av leddbånd, sener og muskler. Derfor anbefaler vi å trene muskulaturen rundt hypermobile ledd.
Hypermobilitet er delvis arvelig. Faktisk er det 35 prosent sannsynlighet for å få et barn med hypermobile føtter hvis du selv har tilstanden. Mange barn og unge har hypermobile føtter, men vokser det av seg med alderen. Blant voksne er det oftest kvinner som blir rammet.
Hypermobilitet oppstår i mange ulike grader. Det kan være en generell tilstand – slik som hos såkalte slangemennesker – og det kan begrense seg til enkeltledd og forekomme i armer og ben.
