Tågjengere

De fleste barn starter med å sette hælen i gulvet når de begynner å gå. Men for en mindre prosentandel foregår de første gåturene på tåspissene, noe som kan skape bekymring hos foreldrene.

Det er et herlig syn når de små tar sine første vaklende skritt. Det er begynnelsen på noe nytt og spennende og en tydelig indikasjon på barnets spirende uavhengighet. Derfor kan det også skape bekymring når barnet ikke går som de fleste andre, men i stedet starter på tærne – også kalt tågang.

Kort sagt

Tågang er noe som vanligvis løser seg av seg selv – eller som man kan få hjelp til å løse.

Ifølge Sanne Kofod er imidlertid tågang noe de fleste bokstavelig talt går av seg etter litt tid.

- Det er sjelden grunn til bekymring selv om barnet starter på tærne. De fleste små tågjengere er friske og raske barn som snart kommer seg ned på flat fot helt av seg selv. Andre kan trenge litt hjelp, forteller fysioterapeut Sanne Kofod.

Tågang er altså noe som vanligvis løser seg av seg selv – eller som man kan få hjelp til å løse. Selv om en del små barn starter på tærne, er det kun 2 prosent som fortsatt går på tærne i 5-årsalderen. Det er ofte disse 2 prosentene som kan trenge litt hjelp.

Ukjent årsak

Hvorfor noen starter på tærne og andre ikke, er ifølge Sanne Kofod vanskelig å svare på. I hvert fall i de tilfellene hvor barnet kommer seg ned på flat fot helt av seg selv.

- Det er mange teorier om hvorfor noen barn begynner å gå på tærne – for eksempel overstimulering, forhøyet følsomhet under føttene eller hypermobile ledd – men per nå finnes det ikke noen vitenskapelig underbygget forklaring, sier Sanne Kofod.

Hjelp mot tågang

Uansett hva tågangen skyldes, kan barnet ditt få behov for hjelp til å komme ned på flat fot. Men det er spesielt viktig i de få tilfellene hvor tågangen skyldes problemer i barnets sener eller muskulatur.

- Noen tågjengere går på tærne fordi de har for korte akillessener eller for stramme leggmuskler. Hvis dette er tilfellet, er det viktig å begynne så tidlig som mulig med øvelser og behandling. Andre ganger er det ikke sikkert at man ser noen direkte årsak til hvorfor barnet går på tærne. Da venter man vanligvis med behandling, og starter opp hvis barnet fortsatt er tågjenger i 3-årsalderen.

Uansett hva grunnen til tågangen er, kan det forårsake en negativ utvikling hvis det foregår over lengre tid. Det kan gi barnet problemer med muskler og sener i føttene, men også gi utslag andre steder i kroppen, som i knærne og hoftene. Samtidig kan det få en betydning for den motoriske utviklingen.

Når du bør oppsøke hjelp

Som oftest er det ikke noe å bekymre seg over at barnet starter på tærne. Det er kun i få tilfeller at barnet trenger hjelp til å komme seg ned på flat fot. Ifølge Sanne Kofod er det derfor ikke nødvendig å oppsøke lege angående tågang før barnet er 3 år gammelt.